Da jeg for noen dager siden fikk levert en bunke med test-ark av Magnani akvarellpapir, tenkte jeg at dette bød på en ypperlig anledning til å delvis blindteste disse arkene, uten at jeg googler meg frem til masse informasjon på forhånd.

Det jeg vet før testingen er:

  • Navn (Merke). 
  • Antall gram.
  • Alle papirene er i 100% bomull.
  • De er syrefrie.
  • De er OBA – frie. 
  • De er formlaget.
  • Hva slags type papir det er. 

(Med type mener jeg hva slags overflate de har, om de er varmpresset, kaldpresset osv.)
Det jeg ikke vet er: 

  • Pris. 
  • Hva slags teknikker de egner seg spesielt godt for, hvis noen. 
  • Hvor de er produsert. 
  • Kvalitet, og hvordan de er å male på.
  • Hvor man får tak i de.

Jeg har dokumentert noe av testen underveis under, som jeg laget som en Youtube Short for å linke den inn her, og til å benytte den på sosiale medier for å linke inn her. (Dette er ikke mitt felt, og min sønn på 13 hadde delvis cringe når han såg meg holde på med redigering). 

 

Youtube Short med lasering gjort på Magnani Portofino 300gsm.

 

Hva har jeg testet for?

  • Vask (masse, masse vann).
  • Lasering, for å se hvor godt papiret sprer og holder på pigmenter når nye lag legges over.
  • Fjerning av pigmenter med pensel/ papir, altså hvor dypt ned i papiret går veldig finmalte pigmenter som f.eks. Phthalo Blå? 
  • Maskering med tape (Ja, jeg er ikke en av de som tradisjonelt spenner opp papirene mine. Jeg velger tykke nok papir til at jeg kan tape de fast i bordet, og tykke nok til at jeg unngår at de vrir seg i noe stor grad). 
  • Tegning med blyant, både grafitt og akvarell. 

Vask og lasering

 Jeg må si at ved første øyekast tenkte jeg ikke at dette papiret ikke var noe mer spesielt enn andre papir, men på noen områder har dette papiret faktisk overrasket meg. Når jeg tester vasking av papir, er det først og fremst for å se om papiret svulmer mye/ lite. 

Når jeg tester lasering ser jeg på hvordan papiret holder på pigmentene ved laseringer (at man maler med utvannet farge over hverandre).

Vaskingen var ukomplisert. Papiret svulmet ikke noe synlig i det hele tatt, om det var på 300gsm eller 640gsm. For dere som ikke vet forskjellen på gsm, så er det altså tyngden av papiret. Dette ser man på tykkelsen. Et tykkere papir vrir seg mindre, og behovet for oppspenning er mindre jo tykkere papiret blir. 

Skal man behandle papirene korrekt, så skal de altså strekkes først ved å spenne de opp i våt tilstand. Den egentlige effekten man får av et tykt papir er lengre jobbetid i våt/ fuktig tilstand, og dermed en fantastisk blomstring av maling over papiret. Et tynnere papir tørker naturligvis raskere, og slike teknikker er vanskelige å oppnå, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.

Vask: 

+ Ingen synlige oppsvulminger av papiret. 

+ Holder godt på fuktigheten (Dette er veldig avhengig av luftfuktighet og varme) inne på mitt atelier (Det er vintertid, tørt i luften og det er passelig kjølig, dvs. rundt 19 – 20 grader.) 

Lasering:

+ Varmpresset papir (Hot Pressed): Ingen synlige områder hvor underliggende malingslag draes opp med nye malingslag. Jeg testet frem til det ikke var noe mer «hvitt» igjen i fargen (til fargen var helt mettet). Jeg har overdrevet enkelte lag med mye vann, for å se om dette ville påvirke underlagene med maling. Det gjorde det altså ikke. Ved ganske nære undersøkelser, vil jeg tro at dette kommer av teksturen på papiret og hvordan papirfibrene «ligger» på overflaten.  

+/- Kaldpresset papir (Cold Pressed) Rough: Her kommer jeg til ca 10 lag med maling, så ser man at områdene er ganske mettet, og malingen under draes opp noe. Dette er ikke noe negativt egentlig, for 10 lag med maling er ganske mye ift. Mange andre merker jeg har testet gjennom årene.

 

Magnani_lasering

Gradvis utvikling, lag for lag med akvarell. Papiret sprer malingen på en fantastisk måte når man maler vått over store områder. Man kan se at fargene er veldig jevne etter tørking, selv om jeg har forsøkt å male ujevnt.  

 

«Lifting», eller fjerning av maling

Fargen jeg har malt med er en blanding av Green Gold og Phthalo Blå, hvor begge pigmenter er ganske finrevet og trenger dypt ned i papiret. Dette er altså farger som er kjent for å «staine» (avfarge). På Magnani Portofino (Varmpresset), var det veldig lett å løfte av farge igjen, gitt at fargen enda var våt.

 

Maskering og taping

Dette er det punktet som overrasket meg mest. Jeg maler mye illustrasjoner, og da med tape rundt kantene, noe som ofte fører til små skader når jeg skal fjerne tapen. Jeg er også noenlunde utålmodig, og fjerner ofte maskeringsvæske raskere enn jeg bør (før papiret er helt tørt). 

Magnani – papirene er sannsynligvis de beste papirene jeg noensinne har testet når det kommer til dette punktet. Jeg har favorisert en japansk type tape som er ment for miniatyr-maling, og denne tapen er ganske sterk, men blør til gjengjeld nesten aldri. Det fantes ikke et spor av synlig papirfiber på tapen når jeg dro den av, selv om jeg har styrt værre med vann langs kantene. Det samme gjelder maskeringsvæsken som jeg dro av imens papiret ennå var fuktig (man må jo prøve?), og ingenting papir kom med. 

 

B

Fra venstre: Tamiya maskeringstape. Midten: Viser tape etter avdragning. Høyre: Kanten av akvarellen etter avdragning (smoooth).

 

Tegning og detaljer

Jeg benytter meg mye av skissing i forkant før jeg skal male, og ofte så farger jeg med akvarellblyanter over etter jeg er ferdig å male. Det grove papiret fungerer faktisk overraskende godt til tegning. 

+ lett å tegne på med grafitt. 

+ lett å viske bort igjen områder man har gnidd grafitt utover med hånden (kremt). 

+ veldig deilig struktur å tegne med akvarellblyanter på.

 

Detaljer av tegning over maling og ferdig illustrasjon

Til venstre: Akvarellblyant over maling. Til Høyre: Bilde hvor det er benyttet både akvarellblyant og maskeringsvæske for å beholde hvite eller lyse elementer. 

 

Bilde som viser detaljmaling på Magnani portofino papir

Detaljmaling var absolutt ikke noe problem på dette papiret, og det var behagelig å jobbe på. Papiret suger opp ganske gode mengder vann, og blør ikke vått til tørt. 

Det jeg bet meg merke i med Toscana (det grove papiret) er at det ikke er spesielt grov struktur ned i papiret, selv om disse er grovt strukturert. Dette synes jeg var et stort pluss mtp. detaljer man ønsker å tilføre. For det var nemlig ganske enkelt!

 

Blomstring og detaljbilder av maling på papir

Til venstre: Fantastisk blomstring av pigmenter når man maler på fuktig papir!
I midten: Nærbilde av fuktig papir, for å få en kikk på teksturen. 
Til høyre: 10 – ende lag med maling på det grove papiret. Her kan man se at underlag av maling blir plukket litt opp igjen.

 

Helt til slutt

Dette er kjempegode papir som føles ut som de tilhører toppsjiktet en plass. Uten å vite prisen, eller hvor man får tak i de, hvilke formater de kommer i, eller hva disse er laget for, så kan jeg med hånden på hjertet anbefale de varmt til de som maler mye vått i vått. Faktisk, så ville jeg anbefalt disse også til de som sliter med teknikkene sine når det kommer til å få jevne påføringer, for det føles nesten litt ut som juks at papiret gjør dette for deg.

Kan varmt anbefales, selv om det nå skulle vise seg at det koster litt (som det jo normalt gjør for bomullspapir).

Så må jeg si takk til både Globalhobby som har latt meg teste disse, og Hobbyhimmelen for at de skal ta de inn (vi er enige om at de skal det, ikke sant?).